| DIMENSJONER: | ||
| LENGDE : | 550 | fot |
| BREDDE : | 67 | fot |
| DYPG. : | 35 | fot |
| Passasjerantall | ca 2000 | |
| DEPLASEMENT: | ||
| BRT : | 14690 | |
| NRT : | 7935 | |
| TDW : | ? | |
| MASKIN: | ||
| TYPE | QUAD STEAM | |
| EFFEKT : | 10000 | IHK |
Byggingen av Dresden ble påbegynt i 1914, dengang under navnet Zeppelin. På grunn av uforutsette omstendigheter (første verdenskrig) ble ikke skipet ferdigbygget før i 1918. Deretter ble det overlatt til England som en del av krigserstatningen. P&&;O lines hadde det i fart under navnet Ormuz til ca 1927, da det ble solgt tilbake til Tyskland og satt i fart som turistskip av Norddeutche Lloyd endelig under navnet Dresden. Fra 1933 var det med på det såkalte "Kraft durch freude" programmet, en del av det Nazistiske propagandaapparatet som arrangerte bl.a. billige feriereiser for tyske arbeidere. Samtidig skal det også ha foregått etterretningsarbeid, kartlegging av havner etc. på turene til norskekysten, men jeg vet ikke om dette foregikk så tidlig som i 1936
Dresdens siste tur startet 18 Juni '34 og skulle ha gått til Hardangerfjorden, men på grunn av tåke ble det en rundtur i Ryfylkefjordene i steden. Torsdag 21 Juni, var Dresden på vei nordover da det støtte på ved Aregrunnen, sør for Bokn. Fart ved sammenstøtet var ca. 9,5 knop. Ved å reversere begge makinene kom det seg av grunnen, men tok inn mye vann. Kapteinen bestemte seg for å gå nordover Karmsundet for å finne en egnet bukt med sandbunn å sette skipet på grunn i, sansynligvis ved Høievarde. Imidlertid var situasjonen blitt så prekær at de måtte bare ta første og beste stedet, og Dresden ble satt på grunn ved Hestvik. Der er det ikke så veldig langgrunt, så man måtte prøve noen ganger før skipet ble stående. Mannskapet på 323 og passasjerene 975 ble tatt ombord i andre skip som kom til assistanse, "Stavanger", "Kvitsøy", "Kong Harald", "Kronprinsesse Martha" og et fransk oppsynsskip. To kvinner fikk visstnok panikk og hoppet i sjøen og omkom. Ingen fikk med seg noe særlig bagasje og fikk det nødvendigste av klær og losji av lokalbefolkningen, før de reiste hjem til Tyskland med "Stuttgart". Som takk for hjelpen ble skipsklokken seinere gitt som gave og henger nå på kaien i Kopervik. Det ble holdt sjøforklaring, men årsaken til ulykken ble ikke helt klarlagt, det var spekulasjoner om de hadde gått på en ukjent grunne, eller at staken som markerte Aregrunnen sto feil, kapteinen mente at Aregrunnen var 500 m aktenom tvers.
Etterhvert tippet Dresden over på babord side, og det ble klart at berging var umulig. Brødrene Anda i Stavanger drev med opphoggingsarbeid nesten fram til krigen, men måtte gi seg da de var kommet ned til maskinrommet fordi de var redde for restene ville sige ut. Akterskipet står nå igjen med ca. 20 grader slagside.
Der akterskipet begynner er det ca 30m til bunnen, grunneste del stikker opp til ca 18m. Derfra skråner dekket nedover til ca 35m. På bunnen ved roret er det over 50. Foran akterskipet er det et parti hvor alt er fjernet, så kommer man til (eller fra) et stort område med diverse jernskrot, rester av skuteside, korridorer, baderom etc. i dybdeområdet 15-18m. Dresden er vel et av de vrakene i vår del av verden som har hatt mest dykkeaktivitet, helt siden de første fra klubben vår begynte å dykke der tidlig på 70 tallet har vi fått høre at "Dresden, det kan da ikke være noe vits å dykke der, det er hogd opp,det er bare skrot igjen, tusenvis har dykket der og tatt med seg alt av verdi... etc." Uansett hvis man har øynene med seg kan man fortsatt finne en og annen suvenir blandt skrotet.
Veldig grei å finne, lett å dykke på (altfor lett for noen, pluselig er man mye dypere enn man hadde tenkt, og hvordan er det med dekompresjonen). Men, vraket er i forfall, seksjoner man kunne svømme gjennom for bare noen få år siden, er nå rast helt sammen, det henger kabler og ledninger ned fra takene, det er utallige skarpe kanter å rive hull i drakten med. Vær så snill, ikke svøm inn under noe, uten at du er helt sikker på hva du gjør! Hvis man passer seg litt, kan man dykke på Dresden og komme fra det med livet i behold, selv uten den helt store dykkeerfaringen.